Bror kom til gards i midten av november. Han syntes det var trist å være her de første dagene før Disko kom.

Bror var omplassert på grunn av høy alder. Eieren som omplasserte han ville at han skulle få en aktiv og trivelig pensjonstilværelse som tur hund i en aktiv og dyreglad familie.

Disko er lånt ut for en periode fordi eieren ikke hadde plass til alle hundene før ny-huset var ferdig og han var litt for ung til å være med i løpsspannet.

Ingen av oss hadde noen erfaring med trekkhunder, men vi har hatt litt av hvert av andre hunder. Vi har imidlertid en del erfaring fra å prøve og feile, så vi gikk løs på oppgaven med vanlig pågangsmot og en snev av dødsforakt....

Etter en del forsøk med spark og snørekjøring begynte vi å prøvekjøre med pulk. Etter et par turer i nærområdet var det på tide å sette kursen til fjells...

Etter å ha kjørt mye om kvelden etter jobb, med hodelykt og slikt var det godt å kunne legge avgårde i dagslys flere dager på rad!

Den første turen gikk som vanlig til Gausdal Vestfjell. Vi la ut fra Synstgardsætra og kjørte inn til Leppe vatna i fint driv og full fart i relativt gode løyper. Fra Leppe og frem var det mest løssnø, og vingling og tull med hundene var en utfordring. Tullet med hundene besto i at dem tullet seg inn i linene og vrengte selen over hodet og slikt.

Lærekurven var bratt, og kontakten med hundene begynte å komme ganske raskt. Vi er vant til mye tull og vi veit at løssnø er et helvete, og det er slik det skal være så vi var veldig klar over hvilken jobb hundene gjorde!

Petter og Schiaq på Nordbua.

Bror er liksom Kongen. 9 år og med en vanvittig erfaring fra alt en trekkhund kan være med på.

Disko er vel kanskje den mest "polare" av alle hundene.

Petter prøver å få dyre til å gå....

Petter først og Schiaq etter på vei mot Nordbua

To Siberians med 70 kilo i pulken.

Jeg har vært på tur i snart 40 år og bestandig fraktet mine egne ting selv, enten i sekk eller pulk.

Med to hunder foran pulken var det bare å vise vei, og frakte meg selv så dro hundene pulken med alt utstyret.

Selv om det var mye tull og ball med hundene og både hundene og jeg fortsatt var lite kjent og hundene var lite kjent med den uvanlige oppgaven: " Å dra den jævla pulken gjennom løssnøen opp til Nordbua"!

Begge hundene hadde dratt sleder på fine løyper i mil etter mil. Når løypa tok slutt var forvirringen total.

Jeg fant fort ut av hva hundene trengte av "informasjon" for å gjøre sin del av jobben. Og med trening løste vi stort sett alle flokene.

Med 5 fjellturer i godt og skikkelig dårlig vær i løpet av januar og februar begynner det å bli en del trening. Noen turer i dagslys, andre i storm og midt på natta. Alle turene har noen kilometer med løssnø kjøring utenfor løypenetet. Ja, dette er ikke akkurat noe hvilehjem:-)

Jeg er iferd med å komme innunder skinnet på hundene, og begynner å forstå hva jeg må holde øye med og hva som kan skje med dem. Hundene har funnet ut av meg, og hvordan dem kan hjelpe meg. Et eksempel:

"Til å begynne med var det veldig vanskelig å komme igang igjen etter at jeg hadde trynet på ski. Med en gang bikjene kjente at lina ble slakk la dem i vei, uansett om jeg sto klar, eller hadde bare ett bein oppe av krateret jeg lagde når jeg landet på snørra.

Nå står dem og venter til jeg har fått samlet bein, ski og staver og stikker ikke før jeg sier: JA!"