Idet vi skulle runde enden av Nordbuvannet tråkket jeg over så det smalt! Datt over ende med sekken i nakken og var sikker på at beinet knakk. Jeg har gjort dette før, så jeg har en ankel som er blitt rimelig deigete med årene, og med litt dårlig konsentrasjon så var det gjort igjen.

.

Jeg klarte å ligge med beinet rolig hele resten av dagen og kvelden. Men når Petter begynte å gjøre seg klar til Jakt morgenen etter, så fant jeg ut at jeg MÅTTE prøve hvor langt jeg kunne gå på beinet.

Vi kravlet oss over toppen av Nordbukampen, og når jeg var kommet opp, så måtte jeg jo gå ned. Beinet ble mykere med litt bruk, så det gikk på et vis...

Fjellheimen lokket så jeg KUNNE ikke ligge med beinet høgt....

Flott høstfjell

Fangsten som redder dagen:-)

Nordbua er etter hvert blitt et kjært holdepunkt i fjellet...

Vi gikk imot et område med kratt og hjemmesteder for rypene og der fant vi dem! Først lettet noen få, så gikk vi nærmere og der kom det noen etternølere som var innenfor rekkehold for gamle hr. Sørli

"-De gamle er eldst!" skrek jeg og fulgte en av dem til det smalt og rett ned gikk den..

Det med hadde jeg reddet dagen, og med det vonde beinet tenkte jeg bare på å komme meg tilbake til bua. Men hvor var fugelen???

Nå fant vi ut at det er godt å ha med hund! Schiaq søkte som en

Bildene fra turen finner du her >