Villmenn.no turreferat februar 07

Vintertur med stor V
Jula 2009 skulle tilbringes i Vestfjellet! Siden det var litt problemer med felles avgang, gikk Petter og Ståle av gårde litt tidligere, mens jeg måtte vente til den 18. desember med å kunne dra avgårde. Planen var at jeg skulle møte dem på Reinsjøbua og vi skulle være der sammen et par dager, dem satte kursen hjem, og jeg satte kursen videre nordover for å feire jul i fjellet. Når jeg vel kom meg avgårde viste gradestokken -30 og det så ut til å bli en gnistrende fin dag. Jeg ringte til Petter og fikk siste rapport. Dem var på vei til Skjelbreidbua. Jeg la ivei men skjønte fort at jeg måtte brøyte selv. Sporene av de andre villmennene som hadde gått for noen dager siden var helt borte. .	En glad villmann. Tidlig, men godt vær og en god dag å dra til fjells på.
Nødkamp i minus 35! Fyr i primusen er bra når det er kaldt.	Med hard løypebrøyting og -30 - -35 grader var det ikke til å unngå. Jeg begynte å kjenne at selen til pulken satt fast i hårene på magen. Jeg prøvde å løsne på den og flytte den lenger opp, men jeg klarte ikke å unngå å svette, og dermed kom kulda krypende. Jeg kjempet meg frem noen kilometer til, men så sa jeg stopp. Jeg slo opp teltet, ordnet litt utstyr og hadde akkurat nok kontroll over armer og bein til å få fyr på primusen. Jeg måtte slå meg til der for natta og tørke klær hvis jeg skulle klare turen. Vel inne i teltet så jeg begynnende frostskader på magen og på begge underarmene. Tøft!
Dagen etter var det blitt mildere, og jeg pakket og la ivei. Jeg kjente med en gang at noe var seriøst galt. Jeg klarte bare noen hundre meter før jeg måtte stoppe å hvile. Det ble bare værre og værre utover dagen, og til slutt klarte jeg bare 10 og 10 skritt mellom hver stopp. Jammen var det da godt å komme frem til Skjeldbreibua og kompisene. Vi diskuterte hit og dit og hadde teorier om kulde astma og parafinos forgiftning, men kom ikke noe videre med saken..	Petter og Ståle blander dram.
Pusene på vei hjem til kjærring og unger:-) Solid frokost må til for å bli frisk	Dagen etter måtte Petter og Ståle legge ivei hjem for å være med på julestria, mens jeg ble igjen på Skjeldbreibua for å prøve å få orden på pusten. Jeg tok det med ro i bua og fikk tida til å gå med vedhugging, bu-vask og utstyrstørk. Etter litt om og men tok jeg en tur på ski for å se hvordan det gikk, og det gikk skikkelig dårlig. Jeg hadde ikke pust til å krysse vannet uten pause! Ble litt redd, så jeg ringte litt rundt og ble enig med meg selv om å gå til Reinsjøbua dagen etter for å se om jeg kunne "gå det av meg".
Det virket som om det blei litt bedre på turen over til Reinsjøbua, men det var helt klart at jeg var langt ute å kjøre. Jeg bestemte meg for å prøve en tur innover Tapptjerndalen før jeg ber om hjelp til å komme hjem. Jeg har også en litt pysete mobiltelefon som holder dårlig på strømmen i kulda, så det er ikke så mye å gå på.	Kjempe dag å være i fjellet på! Og skikkelig godt å komme frem!
	Jeg labber avgårde innover Tapptjernsdalen og på veien tilbake kjenner jeg at det løsner. Jeg hoster, spytter og harker, men kan gå helt tilbake uten en eneste stopp. Jeg bestemmer meg for å fortsette turen som planlagt, og konkluderer med at det må være kulda som har brent litt av lungene mine og at det vil gå over.
Vel tilbake på Reinsjøbua feiret jeg Lille Julaften med god mat og ganske mye kaffe og kaker. Uover natta ble det en kjempeflott måne som jeg prøvde å ta bilde av. Jeg har fortsatt ikke helt førekort på kameraet, men det blei jo ikke så værst.	Vel tilbake på Reinsjøbua.
	Jeg hadde god til til å filosofere litt over livet nå når jeg var her alene i Julehelga. En slik tur i ny og ne er skikkelig godt for sjela.
Julaften opprant med dårlig vær. Det var nå meldt mye nedbør og vind i fjellet, så jeg valgte å gå tilbake til Skjelbreid bua for å ha så lite høyfjell som mulig igjen når jeg skulle hjem igjen. Det betyr at det blei julefeiring på Skjeldbreibua! Vel fremme på bua gikk jeg igang med Juleforberedelsene. Jeg smeltet vann til å vaske både meg og bua, gjorde opp nok ved til julenatta og begynte å forberede julematen. Jeg hadde både Julepølse, Ribbe og potetmos, og med en pose Iste til så blei det et kongelig måltid i fjellet.	Uværet er på vei:-( Julefreden har senket seg i Skjeldbreibua..
Første Juledag var det tett snøfall. Jeg skjønte fort at dette kom til å bli en tung tur hjem igjen, så jeg spiste godt, pakket og la ivei. Med baksing i løssnø og en pulk som konstant veltet ble det etter hvert klart at jeg ikke klarte å gå helt ned igjen på en dag. Jeg satte opp teltet omtrent når mørket kom krabbende og la meg til å sove.
Snø helt til toppen av telt-åpningen! Jeg vasset i snø til skrittet! En bustete teltplass	Når jeg våknet dagen etter trodde jeg ikke mine egne øyne! Jeg våknet med teltduken helt ned i ansiktet og når jeg dro opp glidelåsen var det snø nesten helt til toppen! Når jeg gikk ut fant jeg ikke pulken. Plutselig trampet jeg oppi den, den var helt borte i snøen, men draget og alt på! Jeg ryddet opp litt og fikk i meg en real turmat middag som frokost, for nå skjønte jeg at det blei harde tak. Når alt var pakket gikk jeg avgårde. Men jammen gikk det sakte! Det fantes ikke hold i snøen så jeg gikk helt nede på lyngen og med snø til midjen! På to og en halv time gikk jeg en drøy kilometer og var helt utslitt! Jeg kom til å bruke flere dager på å komme meg ut! Det hadde jeg ikke hverken mat eller drivstoff nok til, så nå måtte jeg ringe etter hjelp. Jeg brukte de siste minuttene med strøm på mobilen til å varsle at jeg hadde problemer...
Etter litt hektisk telefonaktivitet hadde Bodil og Petter en redningsaksjon klar. Petter ble med som kjentmann og dem la ivei. Med to snøskutere og fult utstyr brukte dem 4 timer på å brøyte seg vei frem til der jeg lå å koste meg. Det var faktisk bare så vidt det gikk å komme seg frem med snøskuter. Skuteren gikk også helt nede på bakken, og snøen veltet til hver side. Den turen dem hadde brukt 4 timer på inn, gjorde vi unna på 20 minutter ut igjen, og med det så var turen over. Det er imidlertid ingen tvil om at dette er en tur jeg kommer til å bli mobbet for i lang tid.
En natt i ly for kuldegradene. (-35!) En natt midt i snøhaugen! (100 cm løssnø!)	Jeg hadde to nødovernattinger på denne turen. Først etter å ha fått tendenser til frostskader i 35 veldig negative grader. Så etter å ha kavet meg frem i løssnøen. På slutten var det 90 - 100 cm løssnø å kave i og når snøen var så løs at jeg trampet helt til buns og faktisk ofte satte skiene fast i lyngen! Da er det ikke særlig godt skiføre. I tillegg så er Fjellpulken ikke særlig god i slikt føre. Den velter og blir stort sett liggende på siden/toppen nede i det råket som blir etter brøytinga.
Det er imidlertid godt å vite at med det utstyret jeg hadde med meg så var det aldri noen fare på ferde. I kulde var det bare å få fyr på primusen så hadde jeg 20 gode og varme grader i teltet på sekunder og kunne tørke klær og få i meg varm mat. Når jeg gikk meg fast i løssnø: Hadde jeg hatt nok fritid og mer drivstoff til primusen så hadde jeg kunnet ligge rolig i et par dager til føret hadde blitt bedre og så gått frem til bilen. Uansett så var dette en kjempe tur, som jeg lærte veldig mye av. Nå gjenstår bare å få trent av meg resten av den dårlige pusten som jeg pådro meg i kulda...	Tilbakeblikk på sporet Dagene er korte i slutten av desember. Solnedgang over Skjeldbreia.

Bildene fra turen finner du her >

Tilbake til turreferater