Villmenn.no turreferat mai 07

Årets første skitur i Gausdal vestfjell.
Endelig er vi i gang igjen. Etter lengre tids fravær av turvirksomhet fikk vi samlet en gjeng som ville til fjells i januar. Sture og meg selv har da brukt tiden vi kke har hatt anldning til å reise på turer til noe fornuftig. Vi har oppdatert oss på turutstyr. Sture har kjøpt seg en ny hagle og pulk og vi har kjøpt oss nye fjellski begge to. Gjengen som ville være med oss på tur denne gang var Tore Viggo Lillesolberg, Hans Arne Løkken med noe som Sture kalte "en slags puddel" som jo er en Riesenschnauser, Øystein Johansen og Ståle Hvindenbråten. Meldingene var mange mellom turdeltakerne om hva vi skulle ha med på turen og fredag 11.01.08 var vi klare for tur.
	Vi kastet oss i to biler og reiste opp til Lenningen som var utgangspunktet for turen innover i Gausdal vestfjell. Klokka seks hadde alle ski på beina og pulkene ble dratt i gang. Klokka seks på kvelden i januar er jo som oftest ganske mørk og denne fradagen i januar var intet unnntak. Nattsynet ble bedret etter som vi gikk nedover mot Tronhus hvor vi skulle legge på feller og komme oss over fjellet. Lyktene måtte fram for å få lagt på fellene og da alle var klare satte vi i gang i løssnøen opp i bjørkeskogen. Nenvte jeg at det var løssnø!!!!
Ståle som sliter med en vond ankel ble ganske kjapt klar over at dette ikke ville fungere for han på turen så han så seg nødt ti å gjøre vendereis. Sture tilbød seg å følge Ståle tilbake til bilen så de tok fatt på løypa tilbake til Lenningen, mens vi fire som var igjen satte farten oppover i bjørkelia. Øystein ledet an i mørket og slitet begynte. Det er nemlig veldig slitsomt å gjøre unna høydemetre i løssnøen i bjørkeskogen. Det hjalp vel ikke veldig mye på at det var mørkt som i ei bukseræv, så vi slet mye med navigeringen i tillegg til at vi gikk oppover der det var som brattest. VI vinglet rundt i skogen i flere timer før vi kom oss opp på snaufjellet hvor vi forventt at snøen ikke skulle være så løs.
	På snaua var snøen noe hardere men vi slo stadig gjennom. Denne turen skulle vise seg å være litt av en prøvelse både fysisk og psykisk, men som de villmenn vi er så gikk turen for seg uten klager av noe slag annet enn at det var så mørkt at vi nesten ikke så noen ting som kunne hjelpe oss med navigeringen. Smilet og galgenhumoren satt til tider løst og sett i ettertid er dette en tur vi kanskje ikke vil være foruten. Vi har ihvertfall lært at nattforflytning i skog ikke er det aller lureste en kan gjøre.....
Klokka ett!!! om natta var vi endelig framme ved Skjeldbreibua og kunne sette i gang ovnen slik at vi kunne få noe varme i både bua og oss selv. Ikke at vi frøs så veldig underveis på turen, men det er nå koselig med en svartovn som fyres for fulle mugger. Praten om turen gikk løst og med en liten øl og whisky i tillegg så satt snakketøyet etterhvert løst. Tore Viggo og jeg hadde blitt enige om at vi skulle sitte oppe en stund og bli kvitt den værste råmen i bua ved å fyre til godt utpå natta. Klokka seks var vi endelig i soveposen, da hadde Øystein sovet en time halvannen og Hans Arne som sloknet først hadde da sovet omtrent tre timer. Det var veldig lite problematisk å sovne da....
	Da vi våknet neste morgen... eller skal vi kanskje kalle det dagen var været ganske bra så vi bestemte oss for å ta en skitur inn til Reinsjøbua mens vi ventet på at Sture skulle komme etter oss igjen.. Snøen oppe i fjellet viste seg også her å være som vi hadde opplevd på turen inn med at vi stadig gikk gjennom det harde laget.. Men uten full oppakning gikk turen inn til Reinsjøbua og tilbake på godt under fire timer. Pausen på Reinsjøbua inkludert. Laban slet veldig på denne turen da han hele tiden gikk gjennom med alle fire og måtte stsampe mye for å komme seg framover. Men den såkalte "puddelen" viser seg å ha en vilje av stål og greide turen når vi tilpasset tempoet til bikkja. Litt uvatn det ogaå, vanligvis ville han ha løpt rundt oss og gått mye lenger enn oss på en slik tur.
Sture kontaktet oss på mobil på veien tilbake til Skjeldbreibua, han slet litt med navigasjonen i mørket og snøværet som kom. Vi satte derfor på ett par hodelykter og dermed fikk Sture den lille hjelpen han trengte. Og med Sture på plass i bua var kaoset endelig totalt, klær og pulker overalt i tillegg til at vi da var fem karer og en hund inne i bua. Men gode kamerater klarer seg fint med liten plass og stemingen ble løftet mange hakk med god middag og påfølgende skvett med kaffegodt. Historiene ble etterhvert mange og gode og etter en stund fant vi ut at klokka var blitt så mye at vi burde få oss litt søvn før søndagen og hjemoverturen.
	Søndag morgen våknet vi til ett fantastisk vær som bare en time ller to senere ikke var fullt så bra, med mye skyer men gudskjelov uten snø i lufta. Turen tilbake gikk som en drøm i forhold til turen innover i fjellet og det er rart i grunn hvordan verden oppleves som annerledes i dagslys.........Vi prøvde oss i tilleg på en litt annen rute på veien tilbake og fant den framtidige veien vi sakl bruke både inn og ut av fjellet, som ikke innebærer så veldig mye slit. Turen tilbake igjen var unnagjort på ca fire timer og vel framme på Lennigen var alle veldig fornøyde om enn noe slitne etter en litt strevsom helg. Men jeg tror nok at vi lærte mye om oss selv på flere vis i løpet av helga og at noen fikk sporet seg selv til flere vinterturer i fjellet.


Bildene fra turen finner du her >

Tilbake til turreferater