Sture med pulken

På reisen opp til Lenningen fikk vi tak i Kjølv Falklev i Gausdal fjellstyre som kunne fortelle oss at pilking i vannet vi hadde sett oss ut var forbudt. Da fikk ikke Sture bruk for noe av det nye utstyret han hadde kjøpt. På Lenningen måtte vi ta ut pilkeutstyret og varmedressene. Vi gikk ut fra Lenningen i gnistrende -13 grader og gikk i skiløypa til Tronhus ca 3,5 km.

Ved Tronhus gikk vi ut av løypa og begynte klatringen i bjørkeskogen opp mot snaufjellet. Her var forholdene litt så som så.Noen steder var det veldig løst og litt vanskelig å komme fram, men stort sett gikk det greit å ta seg opp til snaufjellet. Her var skiforholdene mye bedre, altså hardt i sålen og ett løst lag på bare 5 cm. Perfekt å gå i med skifeller.

-20 grader men like blid

Fornøyd kar endelig framme

Fra Tronhus og opp i 1100 m.o.h. som var etappens høyeste punkt var det ca 4 km. Temperaturen sank stadig nedover etter som sola forsvant og vi hadde -20 grader da vi kom fram til etappens mål: ei åpen bu som ligger omtrent 3,5 km. fra høyeste punktet på løypa. Sola var forsvunnet da vi gjorde unna siste delen av etappen, delvis i stummende mørke. Da er hodelykta god å ha. Men takket være god orienteringsevne og kartlesing gikk vi rett på bua og kunne ta av ski og bære inn pulken.

Vi fikk fyr i ovnen med en gang og gikk i gang med å skifte til tørre klær. Deretter satt vi bare og gliste over hvor fin turen var, mens vi spiste mat og fikk god varme i bua. En skvett Whisky klarte vi også å true ned.................. Gikk ut en liten tur og kikket på en fantastisk stjernehimmel før soveposen var utrolig deilig å krabbe ned i. Jeg hadde vært på nattevakt natta før turen så nå var jeg trøtt. Sovnet rundt klokka halv ni begge to.

Utsikten fra bu-døra

Målet for dagen

Lørdag 10. februar opprant med god og varm bu. Sture hadde stått opp før meg og fyrt opp, kaffen var også klar så dagen kunne ikke startet bedre. Vi hadde diskutert planene for lørdagen på fredagskvelden. Tindebestigning var dagens oppgave. Vi gikk fra bua klokka elleve og var oppe på Djuptjernskampen klokka ett. To timer opp var helt greit syntes vi, og var voldsomt imponert over hvor bratt det kan være før skifellene slipper taket mot undelaget. Vi følte vi kunne gå rett opp fjellveggen.

Oppe på toppen var det fantastisk utsikt i alle retninger med supert klarvær. Satt der og koste oss med kaffe og sjokolade før vi tok veien ned igjen. Nedturen var atskillig kjappere enn turen opp. Vi akte på rompa ned de bratteste hengene, noe som fortsatt er utrolig artig for store barn. Vi kom tilbake til bua klokka tre og koste oss med god mat og resten av whiskyen og en liten kaffeknikt. Sture var sliten og la seg klokka seks, jeg var i seng klokka ni.

Fantasisk utsikt mot nordvest.

Tapptjerndalsbua

Søndag 11. februar opprant med det samme fantastiske været som fredag og lørdag. Planen for dagen var å gå tilbake til Lenningen og bilen om Tapptjerndalen. Vi la i vei og var ved Tappterndalsbua en time etter at vi la ut fra Skjellbreidbua. Stoppet der og skrev oss inn i hytteboka som de første for året. Vandringen fortsatte opp til myrene sørover fra Tapptjerndalen og en gnistrende fin tur over disse myrene.

Her gjorde vi en skikkelig kardinalfeil. Vi navigerte feil og havnet 3-4 km. ut av kurs slik at vi havnet nede ved Skriurusten og ikke ved det planlagte målet som var mellom Hundslægeret og Sebuhaugen for å komme inn i skiløypa der. Den siste biten ble derfor både fysisk og psykisk slitsom da det ble mye lenger enn planlagt. Vi klarte å komme til bilen før solnedgang. Framme ved bilen var det -14 grader. Slitne men fornøyde med turen satte vi nesen hjemover.

Bildene fra turen finner du her >

Ett flott bilde