Villmenn.no turreferat april 07

På orrhanelek med barna april 2007
Lørdag 28. april 2007 samlet vi sammen en fin gjeng med villmenn og villreimer og reiste på tur i åsen ved Snertingdal for å se på orrhanelek. De som var med på turen var Sture med barna sine Maia og Magnus, Tore Viggo med sin sønn Odin og Hans Petter med sin datter Sunniva. Vi fylte to biler og reiste ett lite stykke før vi parkerte og startet turen innover åsen. Vi var heldige med tidspunktet for turen vår da det fortsatt var igjen rester av skiløypa som vi kunne gå på.	På vei opp på åsen
Oppe på myra	Om vi hadde vært ute en uke senere ville det ikke vært igjen noenting av skiløypa. Frosten satt fortsatt i under løypa så det gikk forholdsvis greit å gå over myrene, litt bløte ble noen av oss men på tur så må en regne med å bli litt bløt. Vi gikk omtrent to og en halv kilometer før vi var framme der spillet skulle finne sted. Da syntes ungene at vi fant en fin leirplass. Vi slo opp lavvoen og fant fram spikkeknivene til ungene så de hadde litt å finne på. Vi voksne ordnet lierbålet og fikk i orden lavvoen. Nå begynte det å bli såpass sent at ungene begynte å bli sultne.
Vi stekte pølser som vi koste oss med før vi satte oss rundt leirbålet og koste oss med en sjokoladeknupp og villmannste laget av tyttebærblader. Vi hadde for første gang noensinne reist på tur uten kaffe!!! Godt at Hans Petter hadde lært å lage villmannste av tyttebærblader. Denne teen var en helt grei erstatning for kaffen. Ungene var nåblitt litt småtrøtte, men ingen ville legge seg enda så vi koste oss litt til i varmen fra bålet. Spikkeknivene til ungene gikk flittig og de laget mange spennende kreasjoner.	Vi var tidlig oppe
Maia og Sunniva klatrer	Nå syntes vi voksne det var på tide at vi begynte å roe oss ned slik at orrhanene ikke skulle forstyrres for mye da de skulle sette seg for natta. Vi krøp nmed i soveposene hele gjengen og siste unge sovent rundt klokka halv ti. Vi voksne sovnet ikke lenge etter. Jeg var den første som våknet av vekkeklokka? rundt kvart over tre om nata. Orrhanene hadde så smått begynt spillet på jordet like nedenfor der vi hadde lagt oss til. Sunniva våknet noen minutter senere og hadde store øyne med en gang. Hun hvisket til meg at fuglene hadde vekket henne.
Jeg gikk en tur ned for å se om det var mulig å se noe til orrhanene. De spilte på jordet rundt 70 meter unna oss. Jeg gikk tilbake og lurte på om Sunniva ville stå opp og se, dety var hun helt klar for og i mellomtiden hadde Tore slått opp øynene og ville ut og kikke. Sunniva og Tore og jeg gikk forsiktig ned til plassen der vi kunne se spillet i skjul. Det var fortsatt ganske mørkt så vi fikk se en del av spillet før Sture og Maia kom og ville kikke på. Så gikk vi tilbake en tur for å hente videokameraet for å filme litt. Da jeg fikk rigget meg til for å filme litt kom Sunniva like bak meg og ville se.	Bålkos
Magnus	Da jeg satte i gang videokameraet så startet det med oppstartslyden, noe som skremte unna 6-7 av hanene. Bare sekunder senere kom Tore og Sture nedigjen og da fikk vi skremt vekk de 5-6 andre hanenesom var igjen. Vi gikk derfor opp til bålet hele gjenge for å se om ikke fuglene kom tilbake, men ungene som alle var våkne nå hadde vanskelig for å holde roen såpass at orrhanene kom tilbake. Så vi satte i gang spikkeknivene igjen og fantr fram nistepakka og spiste frokost. Vi gikk oss en liten fur før vi pakket sakene og begynte på turen hjemover igjen rundt klokka halv ni. Alle ungene hadde hatt en kjempefin tur og ville gjerne gjøre dette senere.
Bildene fra turen finner du her >

Tilbake til turreferater