Sankthans aften skulle tilbringes i Nontjernsbua, uansett vær.... Det var det nok noen som hørte, så det ble kastet mye vær over meg på veien...
Jeg satt i bilen en stund og ventet på at det værste regnet skulle gi seg, men fant ut at jeg like gjærne kunne kaste meg i det som å krype. Etter å ha gått ut i regnet, fått på meg sekken og gått 100 meter slik at jeg var kliss gjennomvåt sluttet det selvfølgelig å regne. Heldigvis gikk det bare en snau time så begynte det igjen.
Oppstigningen mot Nontjernstoppen var skikkelig fin, og jeg hadde følge med et par sauer som gikk etter meg og lurte på om jeg hadde med salt-stein, sikkert.... |