Villmenn.no turreferat februar 07

Magnus og Sture i Reinsjøbua
Alt på vei hjem fra kanotur i Kjerringsjøen begynte Magnus å mase på å dra til fjells. Han hadde jo alt nådd den anseelige alder av 4 år, så da nytter det jo ikke å ligge på latsiden. Vi fant en passende dato, pakket og dro til fjells. Vi hadde tidligere gått fra liumsæter, men nå skulle vi prøve stien fra Vågsgård og over Vågsgård fjellet.	En ikke helt tam 4 åring.
Magnus på utsiktspunktet.	Magnus stampet og gikk og plutselig var vi fremme ved et viktig utsiktspunkt på veien. Fra den store steinen ser man helt til Kaptein Sabeltanns land! Turen videre gikk på kjeks og sjokolade, men når vi kom frem til bekken og fant ut at den alt var blitt ei elv så var det godt å sitte på ryggen til far å bli bært over istedet for å vasse selv. Dette til tross for at det var litt skummelt å sitte igjen alene på en side av elva mens jeg var å hentet sekken på den andre sida. Når jeg endelig datt så lang jeg var så løste det seg opp i latter uansett hvor skummelt det var
Vel fremme ved bua var det en ivrig mini villmann som utforsket bua mens far lå på brisken å fikk igjen pusten. Det varte imidlertid ikke lenge før vi måtte ned å prøve fisken. Vi gikk ned til vannet og ble der til langt etter leggetid. Vi hadde en fantastisk solnedgang over vannet så det hastet ikke med å komme seg i seng, og med så mye marshmellows gjorde det ikke noe at vi ikke fikk fisk heller.	Magnus med tommelen opp for ei fin hytte..
Magnus og kua som vekte oss	Grytidlig neste morgen ble vi (ihvertfall Magnus) vekt av at ei ku stod å så inn gjennom vinduet og styrt-rautet. Jeg ble jo da vekt av Magnus og ut måtte vi. Der var det en hel flokk kuer som hadde tatt seg til rette rundt bua, til stor stas for en liten kar. Kuene gikk når vi spiste frokost, og så la jeg meg i gresset mens Magnus bygde seg hytte...
Utover dagen koste vi oss i fint vær. Utpå ettermiddagen var vi både slitne og sultne, det var tid for middag. Det holdt på å gå skikkelig gæli!
	Jeg fyrte opp min primus, og for å få maten fort færdig kjørte jeg igang den som lå i bua på en ekstra boks jeg hadde med. Etter en stund lurte magnus på hvorfor maten luktet så rart. Han ville ikke ha slik mat! Jeg bøyde meg litt ned, og da kjente jeg det også. Det luktet skikkelig gass! Jeg slo av brenneren, satte den i vinduskarmen og vi gikk stille ut for å la gassen lufte seg ut. Når vi kom ut kjente jeg på boksen, og vi hadde fylt nesten en hel boks med gass i bua! Hadde det tatt fyr hadde det blitt flambert villmann til middag istedet for potetmos og bacon! Jeg kastet brenneren og lagde ferdig middagen ute på en brenner.
Nok en lang kveld ble tilbrakt nede ved vannet, med bål, grilling og pytte litte granne fisking. Godt utpå kvelden hørte vi den første perle ugla. Magnus var så trøtt at jeg måtte bære han opp til bua igjen når bålet var slokkt. Utrolig hvor godt det er å sove etter en lang dag ute.
	Dagen etter var det godt å endelig få øye på bilen. Men jammen var sekken tung de siste 100 meterene!


Bildene fra turen finner du her >

Tilbake til turreferater