Villmenn.no turreferat februar 07

Kanotur i Trysilelva august 2006
Fredag 18. august var vi klare for tur igjen. Denne gangen skulle turen gå til Trysilelva hvor vi skulle padle kano i en liten del av elva. Vi tok med campingvogna til Hans Petter og en henger med to kanoer på. I tillegg hadde vi med oss flere i følget: Ståle en god kompis av oss ville være med på padletur og de to nevøene til Hans Petter ville også være med. Ole Anders og Andre hadde lenge mast om å få være med villmennene på tur.
	Vi kom fram til Husfloen oppe i Elvdalen godt utpå ettermiddagen på fredag. Da vi kom fram satte vi opp forteltet på campingvogna. Da jobben var gjort ville gutta ned og fiske og vi tok turen med stengene ned til elva. Jeg fikk en liten harr på fluestanga og gutta var ikke helt fornøyd da onkel fikk fisk og ikke de. Sture dukket opp med kanoene litt utpå kvelden og etter en god natts søvn var vi klare for å padle hele dagen. Reisen gikk opp til elvbrua med den ene bilen slik at vi kunne hente den med den andre bilen utpå kvelden.
Vi tok ut det vi trengte av mat og ustyr for dagen og detteble lagt i kanoene. Vi var alle veldig ivrige og tanken på at vi kunne gå rundt lå i bakhodet på oss. Guttene fikk forklart hva de skulle gjøre om de skulle være uheldige og havne i elva. Redningsvestene var festet forsvarlig og vi la fra land. Den store iveren førte til at vi ikke festet noe utstyr i noen av de to kanoene. Jeg padlet med de to guttene og Sture og Ståle satt i den andre kanoen. Fra elvbrua er det ett strekke på ca 300 meter hvor elva går rolig, guttene fikk føle litt på hvordan rennende vann oppfører seg da vi bikket ut i det første stryket.
	Da vi var på vei ned i stryket hørte jeg bare ett enormt brøl bak meg. Jeg snudde meg rundt og fikk se de to største øynene jeg noensinne har sett, Ståle satt forrest i den andre kanoen og skjønte hvilken vei dette bar. Jeg måtte holde kontrollen over min egen kano og snudde oppmerksomheten tilbake til egen padling for å unngå å gå på steiner. Da jeg ett lite sekund senere kikket bakover sto Ståle og Sture midt i elva og kavet med en veltet kano og alt utstyret i vill uorden på tur nedover elva.
Dette stryket er ca 300meter langt og da vi kom ned i stillere tarvann fikk gutta roet seg litt etter sjokket med at de andre veltet. Vi padlet derfor ut i strømmen for å se om vi kunne redde noe av utstyret som kom flytende. Vi fikk tak i ett liggeunderlag, to padleårer og en kopp, resten var ikke til å redde, blant annet en strikkegenser, ett par Ecco sko, mange kjøleelementer, maten, ostehøvelen, trebestikket og termosen med nykokt kaffe gikk fløyten. Ståle og Sture fikk tømt kanoen og padlet ned til oss med en tretallerken. Da de kom ned til oss padlet vi mot land for å få igjen pusten og få tørket(les: vridd vannet ut av) klær før vi dro videre.
	Ståle var ikke spesielt fornøyd og dro inn årene, han gikk tilbake til bilen og kjørte den tilbake til Husfloen for å skifte og reise en tur på butikken. Jeg og Sture skulle videre ned elva, men guttene var litt nervøse siden Sture og Ståle hadde veltet allerede etter 300 meter. Etter litt om og men ble vi enige i at guttene kunne gå forbi det neste stryket mens jeg og Sture padlet de to kanoene ned strykene. Jeg begynte forsiktig mens Sture kastet seg ut i elva og padlet stryket som bare det. Da guttene sto klare etter stryket begynte moroa.
Guttene hoppet opp i kanoen og vi padlet nedover. Det første stryket vi møtte på var ganske rolig men nok til at hjertet banket litt hos oss alle, men da dette gikk bra var det neste stryket som en lek. Det var nesten at vi også fikk en våt opplevelse da vi ikke klarte å padle unna en stein som stakk opp litt for høyt i vannet. Vi traff den og begynte å gå sidelengs i elva fordi kanoen sto fast på steinen. Vannet begynte å trekke inn over ripa og akkurat da fikk vi lent oss over på rett side fikk vi vippet oss av steinen. Gutta begynte å øse som gale,da vi ikke var på langt nær ferdig med stryket. Jeg fikk snudd kanoen rett vei med padling av en annen verden. Stryket fullførte vi med stil.
	Så etter dåpen til gutta fikk de øynene opp for de gode strykene nedover i alva, vi padlet som gale og oppsøkte til tider de stedene der elva dro som hardest i strykene for å kjenne på spenningen dette gav. Eneste aber med turen var at maten vi hadde for dagen var peanøtter og sjokolade som vi spiste omtrent halvveis. Gudsjelov hadde vi tre liter brus som ikke ble borte under velten til Sture og Ståle. Den siste halvdel av elvestrekningen vi padlet var noe roligere og gutta fikk prøve seg som elvepadlere på egenhånd, noe som gikk riktig så bra.
Gutta var veldig fornøyde med turen og ivrige etter å få fisket så vi fant fram vaderne og gikk ut i elva etter å ha spist en middag for konger. Kan vel kanskje ha noe å gjøre med at vi var forferdelig sultne. Gutta fikk ikke fisk men jeg og Ståle tok noen harrpinner hver. Deretter bar det i seng igjen og vi sov godt en hel natt og drømte om tøffe stryk i kano. På søndag fisket vi litt førvi pakket vogna og reiste hjem igjen. Guttene sa at de gjerne ville være med om vi skal på flere padleturer. Elvepadling anbefales!!!
Bildene fra turen finner du her >

Tilbake til turreferater