Villmenn.no filosofi

Filosofi

Hvorfor denne dragningen mot naturen??

- Vi husker godt turene ut i skog og mark fra vi var små. Disse små eller store turene hadde øyeblikk som var så fine at vi husker dem den dag i dag. Disse glimtene må ha grodd fast i oss og fungerer som ryggmargsreflekser når vi i dag møter tilnærmet like forhold. Grøsningene får vi den dag i dag om vi bare er på den rette plassen.

- Vi er ikke de best trente fjellvandrere, men vi har en tendens til å havne på turer som kan være fysisk utfordrende. Dette gjør vi for å finne den ekte villmarka, og gjerne den villmarka som ikke alle andre bruker. Følelsen av å være ekte villmenn på disse turene er en av drivkreftene bak vår lidenskap for naturen.
Jo villere jo bedre.

- Klokka er ingen nødvendighet på tur, vi gjør det vi skal når det må gjøres. Sola hjelper oss å holde orden på døgnet. Hver gang vi reiser på tur blir klokka lagt igjen ved utgangspunktet. Følelsen av å ikke styres etter klokka som tidsslaver gir frihet i både kropp og sinn. Vi vet når vi skal reise ut på turer og vi vet når vi skal være hjemme igjen. Mellom reisen til og fra turer er tiden bare vår.......

- Barna våre er i ferd med å bli gode villmenn og villreimer. Vi mener dette er viktig for både oss selv og barna da vi kan bringe videre deler av den norske naturarven vi selv har hatt så utrolig mye glede av. Dessuten knytter vi bånd til barna våre på en måte som ikke er så veldig mange forunt.
Våre etterkommere bør læres å ta vare på kulturarven med ett aktivt friluftsliv i den flotte norske naturen. I dagens samfunn hvor varmekablene finnes nesten overalt mener vi at ungene kan ha godt av å lære litt om hvor maten kommer fra og hvordan mennesker levde det for ikke så mange tiårene siden.

- Bokmålsordboka sier dette om villmenn:
(offisiell rettskriving)
- vill|mann
1. brutal, hensynsløs person kjøre som en v-
2.person som lever utenfor sivilisasjonen leve som v- inne på vidda

(Punkt 2 ovenfor gir en fin beskrivelse av hvorfor vi er villmenn. Vi bor strengt tatt ikke utenfor sivilsasjonen, men tanken er god.)

En annen litt morsommere tilnærming finner vi hos Norsk teknisk museum sine nettsider om :
- "Myter og monstre"

som sier dette om:

- "Villmenn:
- Store hårete tobente skapninger med menneskelignende trekk. Fortellinger om kjempestore, hårete menneskelignende skapninger som bor i fjerntliggende fjell og skoger har man hatt i hele mennesket historie. Selv den berømte svenske vitenskapsmannen Carl von Linné laget på 1700-tallet navn på skapninger han mente var halvt ape og halvt menneske."

(Disse skapningene er sannsynligvis våre forfedre. Beskrivelsene passer i det minste med våre forestillinger av hvordan våre forfedre var.)